De som kjenner meg vet at jeg er en uforutsigbar type. En kan aldri vite hva Jørgensen finner på denne gangen. Fra spilling med Unni Wilhelmsen eller Jonas Fjeld til barokkstudier i Tyskland. Kanskje du fikk med deg is musikken jeg laget med Terje Isungset eller samspillet med svart metal pionerene Ulver. Noen var og så gitarmageddon konsertene her på Buddy eller de eteriske solokonsertene mine. Uansett hva du har fått med deg eller ikke, kan det virke nokså skitzofrent og nomadisk det hele. Til glede for noen og til ergrelse for andre. Sannheten er at jeg elsker musikk. Punktum. Og de som husker langt nok tilbake vil huske Amerikanabandet 10 000 Rifles/Krag Jørgensen/Green Cortinas og muligens samarbeidet med country duoen Somebodys Darling. Jeg spilte og i mange år med en av våre best bevarte hemmeligheter, den største countrystemmen vi har, Tore Andersen. Sannheten er, at det er her vi finner mine røtter. Den første musikken jeg hørte som liten gutt hadde pappa med seg fra Amerika på sin siste tur som sjømann. En gul boks med seks LP plater og grønn etikett – Hank Williams samlede verker. Den la hele grunnlaget for mitt liv i musikken, og jeg har vendt tilbake til den flere ganger. I høst forsto jeg at tiden var kommet for å gjøre det igjen, denne gangen gjennom en musikk jeg har beundret hele livet: Bluegrass! En stilart som har fremstått som et uoverkommelig fjell å mestre, som er grunnen til at jeg aldri har turt å forsøke – før nå.

Buddy`s Bluegrass Bonanza – eller hvordan starte et bluegrassband er et slags realityprosjekt, hvor jeg har fått med meg en trupp erfarne musikere som har vært ute en vinternatt før med nær sagt alle typer musikk – unntatt Bluegrass. Vi har kanskje snust litt her og der men aldri tatt steget. Men vi har alle det felles at en eller annen gang gikk det opp for oss at vi simpelthen elsker denne musikken. Jeg har og oppdaget at mange av bandene som sier de spiller bluegrass ikke gjør det. De spiller noe som ligner, og flott er det, men det er ikke bluegrass. Bluegrassmusikkens reportoir og instrumentering er nemlig en institusjon, på linje med jazzens standarder og trio/kvartett/kvintett formatene. Eller kammermusikken i den klassiske tradisjonen. Et tydelig standard reportoir og en helt bestemt instrumentering.

Og nå, når teknologien er kommet dit den har, har rett og slett noen av de aller beste amerikanske bluegrassmusikerne startet en interaktiv nettbasert skole hvor hensikten er å lære bort bluegrass slik den er ment og spilles. Med et svimlende fakultet og et grundig curricullum av høyskolekaliber. Denne muligheten til unik kunnskap kastet jeg meg over og nå, knapt et halvt ut i studiene tar jeg læreprosessen ut i offentligheten og til dere kjære musikk elskere.

Så kom å bli med på reisen sammen med oss, som noviser fram mot det punkt hvor vi føler at vi med rettmessighet kan kalle oss et bluegrassband. Med på reisen er vi så heldige å ha med oss en og annen ekte bluegrassmusiker som et ledende lys i mørke. Sjekk hjemmesiden vår for hvem det til en hver tid er som er med.

Da håper jeg å se dere alle på disse torsdagene utover året og til en stemning det er kun bluegrassmusikken forunt å skape.

Espen Jørgensen, Drammen 6 januar 2012